camillaiverden - camilla i verden hits
Forside Om meg Add meg

Marrakech

Marrakech, alts! En by fylt av kontraster - den gamle byen med sine souker (markeder) og trange smug, den moderne delen med brede fortau, McDonald's og H&M. As og mas og masse folk p makedet, fred og ro (men tidvis fremdeles masse folk) i hagene. Mennesker som kun vil tjene penger p deg og mennesker som genuint kun vil at du skal ha det bra. Marrakech har alt.

Jeg hadde tre dager i byen - frst planla jeg kun n for ha to dager p rkentur, men det ble fort gjort om p som heldigvis bidro til et litt mindre travelt og stressende opphold i byen. Frste dag vandret jeg rundt i medinaen og spiste lunsj ved "den store plassen" - der man egentlig ikke br spise fordi turistplass = altfor hye priser, men nr man er vant til norske priser merker man ikke det dag en og maten var uansett god. Jeg ble mast p og snakket til en halv trilliard ganger og inns for n'te gang i mitt liv at jeg hater folk haha (elsker mennesker da). Enten vil de selge deg noe, eller s vil de vise deg veien og ta betalt for det etterp eller s roper de etter deg fordi "hello beautiful, why you not want to talk to me?". Som jeg fortalte i forrige innlegg endte jeg jo til og med opp p "berber auction", langt i motsatt retning av der jeg egentlig skulle, takket vre noen som skulle "vise meg veien". Noen er selvflgelig bare tvers gjennom snill og vil ingenting annet enn kun hjelpe deg, uten betaling, men de holder seg som regel i ro til du spr dem selv. Stort sett.

Dag n endte i et aldri s lite mentalt breakdown fordi jeg akutt flte meg ekstremt aleine og ensom, men det ble heldigvis en kortvarig "depresjon". Neste dag mtte jeg Anas fra CS og hans kompis Ayman som tok meg med og viste meg Bahia og Baiia Castles. Mye kjekkere med dem enn med skikkelige guider som forteller veldig mye informasjon jeg aldri fr med meg (snn sett er jeg en sykt drlig turist) og jeg fikk meg personlig fotograf og assistent p kjpet. Vi tok turen videre ut av gamlebyen og gikk innover "den moderne delen" - jeg er s glad jeg fikk sett litt av den delen ogs og fikk litt helheten av Marrakech! Vi gikk gjennom en rolig og fin hage og spiste p en super restaurant med god kvalitet og enda bedre priser. S dro vi tilbake til gamlebyen og satt under tak p en takterrasse og drakk te mens regnet hljet ned (for ja, det er jo typisk min flaks). Her mtte vi etter hvert ogs en siste kompis, Issam, og vi satt vel der i mange timer fr Issam og Ayman mtte g. Anas og jeg gikk en runde rundt p den store plassen fr han s fulgte meg hjem s jeg slapp g aleine i mrket i trange og skumle (haha) smug. Alt i alt en veldig vellykket dag og ikke minst - jeg ble ikke mast p! n gang ble jeg ropt etter denne dagen, da gikk jeg et par meter fra Anas, ellers er det ingen som roper etter deg s lenge man henger med lokale, verdt det s til de grader!

Tredje og siste dag i Marrakech hadde jeg tenkt dra tidlig til Jardin Majorelle, kanskje vandre litt aleine i souken og s mte Anas p ettermiddagen, men gjett om det regnet nr jeg sto opp? De andre dagene regnet det typ en time om gangen og ble s opplett igjen, men denne dagen sluttet det ikke fr 14 - DA ble det endelig fint og jeg kunne begi meg ut p tur. Det var alts her det gikk galt og jeg klarte bruke tre timer til et sted jeg burde klart p tretti minutt, men absolutt verd f se souken p den mten. Vel fremme var det selvflgelig tidenes k for komme inn i Jardin Majorelle, men absolutt verd det til slutt - veldig fint og ikke minst et bloggverdig sted for en photoshoot - de viktige ting i livet. Jeg var jo aleine og begynte frst kleine meg til med selfiestang, men etter hvert ble en av vaktene min personlige fotograf og fem minutter fr stengetid tok det virkelig av - han dro meg rundt i hele hagen, stilte meg opp, sa hvor jeg skulle st og se og ikke minst hvordan. Han visste nyaktig hvordan han ville jeg skulle posere for at bildene skulle bli bra, det er bare s synd jeg er s langt fra noen modell man kan komme s resultatet ble jo s som s - av sikkert femti bilder ble jeg fornyd med kanskje tre. Snn er det nr man kun er fin nr man smiler, men smiling ikke er lov som modell. Uansett veldig gy og han m jo ha vrt verdens kuleste vakt!

Kvelden og Marrakech-oppholdet ble avsluttet p kaf sammen med Anas, Ayman og Issam - alts p best tenkelig vis. Hyggeligere folk henge med skal man lete lenge etter og jeg kan vel trygt si at de ikke bare gjorde oppholdet i Marrakech, men generelt i hele Marokko veldig mye bedre. De ga meg et bedre bilde av hvor hyggelige marokkanere egentlig og gjorde meg rustet for reisen videre og jeg kommer ikke over hvor takknemlig jeg er for det! Marrakech hadde gjort sitt, n var det opp til landet forvrig gjre resten (... og meg selv, da)!

  • Getting lost in Marrakech

    Alts, g seg vill m vre den beste mten oppdage steder p! S lenge man klarer legge vekk de tankene om at "n har jeg faktisk ikke peiling p hvor jeg er og hvordan jeg kommer meg ut igjen" og erstatte de med "det ordner seg til slutt", for det gjr jo tross alt (nesten) alltid det.

    Min frste dag i Marokko og Marrakech var jeg litt lost, men det skal jo ikke vises for folk s google map'ing ble gjort i skjul og da fungerer det som regel ikke s bra. "Hey miss, the square is the other way" sier plutselig en fyr. "Pokker", tenker jeg, men svarer at takk, men det er ikke der jeg skal. God p lyge, si. "nei, hvor skal du?" Jeg svarer at jeg bare vil kikke meg litt rundt, hper slippe unna med det, men s klart ikke. Han tipset om "berber auction", jeg tenkte at "jaja auksjon/marked kan jeg bli med p, da velger man jo selv om man vil kjpe noe". Vi gikk og vi gikk og p et tidspunkt skulle han en annen vei, s han overleverte meg til en eldre mann og vi gikk enda litt til. S kom vi frem - det var jo ikke noe auksjon, men en omvisning for se hvordan de behandlet og farget skinn. Jeg inns med en gang at "dette vil de ha betalt for", men s heldigvis et skilt p en vegg med "visiting is free" og var godt ngd.

    Viste seg etter hvert at de selvflgelig ville ha betalt likevel, men jeg hadde praktisk talt akkurat landet og hadde kun store sedler - endte opp med kjpe litt te for f vekslet og ga en liten sum til han som viste meg stedet for slippe drlig stemning, han hadde tross alt vrt veldig hyggelig og tlmodig med meg hele veien. Stedet i seg selv var ikke veldig big deal, men kult ha sett, ikke minst i korte trekk se litt hvordan de jobber. Litt mindre kult da jeg sjekket google maps og inns at jeg var langt fra der jeg ville vre, men man finner jo alltid tilbake og jeg fikk sett gater og smug jeg ikke ellers ville sett - gjerne helt rensket for turister.

    Neste dag ble jeg passet p fra morgen til kveld, men dag tre klarte jeg det store - bruke tre (!!!) timer p komme meg et sted jeg tenkte skulle ta meg en halvtime. I stedet for g via "the big square" fra hostellet bestemte jeg meg for g motsatt vei og heller finne hovedveien der. Det skulle ikke vre s vanskelig i flge google maps (innser n det virker som jeg er sponset av de, men google maps er serist min beste venn haha), men jeg gikk meg alts s vill at jeg nesten fikk litt panikk til slutt. Der jeg trodde jeg gikk i en viss retning fant jeg plutselig ut at jeg gikk i sirkel, s til slutt la jeg vekk hele telefonen og bare gikk og gikk - til jeg plutselig s flere og flere mennesker og plutselig var ute p "the big square". Det gikk ikke akkurat som planlagt med andre ord, men det var kanskje noe av det beste jeg fikk oppleve i Marrakech - souker utenfor omrdet turistene beveget seg i, turistfrie gater og ikke minst f sett litt av dagliglivet til de som bor i medinaen. Og det gikk jo bra til slutt!

  • finne s sjl

    Den flelsen nr du er i Marokko og det regner s mye at du ikke orker tanken p forlate hostellet/riaden en gang... Typisk min flaks vrmessig, men det var vel meningen jeg skulle blogge i dag, da! Etter langt om lenge.

    S, over et r har gtt siden jeg sist satte spor av liv p denne saken jeg kaller en blogg og p den tiden har det skjedd bde mye og lite. Jeg vet jeg mange ganger i lpet av dette ret har sagt "Vi m mtes snart, men akkurat denne uken er det litt mye som skjer" til venner. Nr jeg ser tilbake var det vel egentlig lite "fysisk" og "tidsmessig" som skjedde, men mentalt har det nok skjedd en hel del.

    Tidligere har jeg aldri helt skjnt den greia med "finne seg selv" - hva mener man med det, liksom, hva er det man skal finne? Folk reiser for finne seg selv, som om den egentlige meg ligger i et annet land og venter p at jeg skal finne "meg" der. Neida, jeg skjnner jo at det ikke er det som er greia - og at det kan vre lettere finne utav seg selv et sted ingen kjenner deg og ingen har forventninger til hvem eller hva du skal vre er jo ikke s vanskelig forst. Men jeg tror alts jeg har begynt finne meg selv dette ret, eller egentlig de siste to. Hjemme. Blant alle som mener, tror og vet.

    Jeg mener ikke at jeg har funnet ut av alt - jeg har fortsatt mye lre og jeg er fremdeles ofte usikker p meg selv, men jeg har innsett mye. Jeg tror kanskje det er det det handler om, det finne seg selv. Ikke at jeg ndvendigvis alltid finner nye sider ved meg selv, men jeg blir gjerne mer bevisst og oppmerksom p de som er der - sider som kanskje alle andre ser og har sett lenge, men som plutselig gr opp for meg at jeg har. Og at jeg innser at jeg kanskje har andre preferanser og behov enn jeg gjerne har trodd eller hpet at jeg har.

    Jeg har for eksempel alltid tenkt jeg er introvert. Jeg tror fremdeles jeg til dels er det - jeg trenger tid for meg selv, jeg trives til dels i eget selskap. Men jeg har innsett det siste ret at jeg ogs fort blir ensom. Jeg trenger ogs vre rundt folk og jeg fr energi ogs av det. P vinteren kan n dag helt alene vre nok til at kvelden blir utrolig tung, selv om hele dagen har vrt fin. Og om jeg er mye rundt folk kan bare en liten time aleine vre nok til vre tilbake p topp. S kanskje er det ikke s svart-hvitt. Kanskje er jeg ikke introvert eller ekstrovert, kanskje er jeg begge deler? Og snn egentlig - hvilken rolle spiller vel det, s lenge man vet hva man selv trenger for ha det bra?  Og nettopp det er vel en av mange ting jeg har begynt finne ut av det siste ret. Det tar tid det ogs, si.

     

     

  • Jaipur - The Pink City

    Torsdag 02.02.17

    Vi har sett elefanter! Hjerter i ynene, haha. Vel, ikke frie, ville elefanter da, malte elefanter som brukes for turisme. Vi skulle beske Amber Fort hvor man kan ri opp p elefant i stedet for g, men akkurat det nsket ikke vi, noe vi gjorde klart for reiseselskapet fr de bestilte turen. Vi var litt usikker p om vi kom til angre - det er s vanskelig vite hva som er rett og galt (skrev hun og gjorde en rask research - det er galt, haha) og det er jo en veldig kulturell ting her i India, men heldigvis kjente jeg ikke et snev av anger nr vi kom opp og fikk se de. Ikke at de s ut til ha det veldig flt - ikke for tynne og det var regler for hvor mange turer de gikk, men noen s ganske slitne ut. Fine var de hvert fall, med maling i ansiktet, selv om det jo ikke er helt riktig det heller. 

    S, vi startet dagen i dag ved bygningen p det verste bildet og allerede har jeg glemt hva det var - historie er ikke egentlig min ting. Men - den fargen bygningen er i, slik er alle bygningene i Old Jaipur, som er grunnen til at byen kalles "The Pink City". I utgangspunktet var faktisk alle bygningene gule, men da Prins Albert skulle beske byen i 1876 valgte kongen male alle bygningene i denne terrakottafargen for nske ham velkommen. Skal si de satte pris p gjestene sin p den tiden!

    Neste punkt p agendaen var Amber Fort hvor vi som nevnt boikottet elefantryggen, men for et sted! S vakkert. Detaljene p spesielt den ene veggen var s godt utfrt og "inne i fortet" var det ogs et eget lite bygg (hadde lyst si tempel, men det tror jeg ikke det var - hei hukommelse) dekorert med masse sm speildetaljer utenp veggene. Det ble etter hvert akkurat litt for mye informasjon og litt for mange like rom se for min del, men det er s absolutt verdt et besk!

    Videre dro vi til Jantar Mantar Observatory og The City Palace. Jantar Mantar var s utrolig kult og fascinerende og var kong xxx eget astrologiobservatorium, bygget for selv kunne flge med og for at andre mennesker skulle kunne lre astrologi. Her fikk vi innfring i hvordan ulike instrumenter fungerte, blant annet et solur (?) som var bygget slik at skyggen skulle kunne vise tiden med tjue sekunders nyaktighet. Man blir litt skeptisk, men gjett om det fungerte - "so, from the look of this the time now should be around 3:39" og hva var klokken nr vi sjekket herr iPhone? Joda, 15:39! S vanvittig kult! S hadde de ogs ulike pler for de ulike stjernetegnene blant annet og mange andre instrumenter med ulike funksjoner. Like ved siden av l City Palace hvor det s ut til at de holdt p lage i stand til et stort event i kveld - skal bare se vi gikk glipp av et bryllup der, typisk vr flaks!

    Vi avsluttet en super dag med en super guide med en kjretur rundt hele gamlebyen for se gatene, markedene og ellers det som var. Egentlig skulle vi vel gtt, men guiden var nok like sliten som oss, haha! God kar. Og om noen skal til Jaipur og trenger en guide: ta kontakt med meg s skal dere f kontaktinfoen hans, han er virkelig god som gull!





























     

  • Roadtrippin' in Rajasthan

    Onsdag 01.02.17

    I dag mtte vi sjfren vr, han som skal holde ut med oss hver dag i nesten en uke! Jeg husker ikke en gang navnet hans, stakkar, som jeg nesten aldri gjr med noen indere. Nr sant skal sies husker jeg nesten aldri navn p folk jeg hilser p hjemme heller, jeg er for opptatt med klare si mitt eget navn, som om det skulle vre s vanskelig etter ha brt det i over 25 r. Uansett, sjfren - han er kjempesnill og st og minner egentlig veldig om bestefar. Lett smil om munnen selv nr han slapper av (i motsetning til meg som fr tidenes surpomp-face), rolig, snill og stille. Koser seg med kjre bil. Rett og slett en skikkelig go'kar!

    Vi kjrte fra Agra i dag tidlig og etter en god time i bilen stoppet vi for mte roadtrippens frste guide som skulle vise oss Fatehpur Sikri. Han var... tja. Ikke den beste guiden jeg har vrt borti kan man si! Snakket fort og gebrokkent s vi knapt fikk med oss halvparten, raste oss gjennom stedet og dirigerte oss til hvor det var best ta bilder med kameraene han til stadighet dro ut av hendene p oss. Ble ikke mye ro til f sett seg om selv og ta bilder av det man selv nsket, men vi fikk i alle fall sett stedet - et sted, slik jeg forstod, kongen brukte 4 r p bygge, fr han 12 r senere s seg ndt til forlate det grunnet vannmangel etter at innsjen trket ut. Stedet str i dag p UNESCOs verdensarvliste. 

    Etter et stopp her satte vi kursen videre mot Jaipur hvor vi mtte vr neste guide - en helt annen opplevelse. Han tok oss med for vise oss det nydelige tempelet Birla Mandir og fortalte om bde hinduistiske guder, bygningen, kultur og ga oss tid til se oss om litt selv ogs. Frst i dag lrte jeg at Shiva, Visnu, Ganesh ++ er hinduistiske guder og ikke buddhistiske, haha! Jeg har hele tiden forbundet dem med Buddha (de selger jo Buddha- og hindugud-rekvisita side om side overalt, haha) og tenkt at det er buddhismen som har mange guder, men der tok jeg alts grundig feil. Begynner etter hvert forst hvor den 3'eren i religion p VGS kom fra, haha!

    Vel, n har guiden vr gitt oss kvelden av for slappe av, p et herlig fint hotell her i Jaipur (vi var veldig spent p hvilken standard reiseselskapet hadde lagt seg p ettersom de har bestilt alt for oss, men det ser ut til at de har gtt for en ganske hy en s langt hvert fall). I morgen mter vi ham igjen for se resten av det Jaipur har by p - eller i hvert fall en liten del av det. Blir nok en travel dag!

































     

  • Agra With SuperMario

    Tirsdag 31.01.17

    I gr toget vi fra Rishikesh (/Haridwar) til Agra - en togtur som skulle ta oss ca. 9 timer, men som endte opp med bortimot 11. Vi hadde billetter til klasse "3AC" som er "billigste luksus" slik vi har forsttt det, hvor vi alle fikk hver vr seng. Ganske ok, men med tre senger i hyden gr det ikke an sitte i sengen med mindre man legger ned den midterste  - man er med andre ord ganske avhengig av at de andre vil det samme som deg, men hey - det funket det ogs. Uansett er det litt spennende ha tatt tog i India sammen med resten av lokalbefolkningen og ha sett alle kontrastene vi suste forbi utenfor vinduet!

    Vi hadde ftt anbefalt av noen amerikanere vi mtte i Rishikesh bo p Aman Homestay og gjett om vi er glad for det! Kjempekoselig "bed & breakfast" hos en superhyggelig familie, med fine rom og utsikt mot Taj Mahal(!). Her spiser vi nydelig hjemmelaget frokost og middag sammen med de andre gjestene og utveksler tips, erfaringer og historier rundt bordet. Matlagingskurs kunne vi ogs ftt her, noe jeg egentlig ville, men som vi rett og slett ikke har ftt tid til. Dagen i dag har nemlig gtt i ett med alltid s blide SuperMario!

    Fra togstasjonen i gr tok vi en prepaid taxi hvor vi mtte superkule AliBaba - muligens litt dopet. Han hadde ftt mange gode tilbakemeldinger i boken sin og nsket vre sjfren vr i dag, men ettersom vi ikke hadde ftt tenkt s mye ble vi enige om ringe i gr kveld om vi trengte han. Det gjorde vi ikke, og endte heller opp med bestille en tuktuk for hele dagen med om mulig enda kulere SuperMario! Han sang, smilte og lo og kom med spker og visdomsord hele tiden og tok oss hvor enn vi ville. Blant annet ogs til en restaurant for spise lunsj, hvor selveste AliBaba kom valsende inn midt i middagen - heldigvis uten noen sure miner, haha. 

    Vi startet dagen med Agra Fort, videre til Baby Taj (miniversjon av Taj Mahal - som SuperMario sa: "it's cute", haha) og endte dagen med solnedgang ved det virkelige Taj Mahal. Innimellom dette var vi som nevnt ogs p restaurant, samt innom frst noen kunstnere som laget kunst av farget stein (som bordplater o.l., samme teknikk som er brukt i veggene av Taj Mahal, visstnok var kunstnerne som jobbet p Taj forfedrene til disse kunstnerne) og deretter teppemakere. Spennende se hvordan de jobber og hvor mye fint de lager, men hndverk er naturlig nok dyrt og vi hadde ikke rd kjpe med oss noe herfra. Uansett hadde vi en superfin dag, mye takket vre gode SuperMario!


    Utsikt fra Aman Homestay mot Taj Mahal











    Bildene over: Agra Fort

    Bildene under: Baby Taj





    Kunstnerne:










    "If you are good you meet all the good people in the world, it's the karma"

    - SuperMario

  • Update & Taj Mahal

    Taj Mahal! For et bygg, hvordan man har klart lage noe slikt er for meg uforstelig. S vakkert, s spesielt og s mange detaljer. Nr det er sagt - den "wow"-faktoren folk snakker om, hvordan man blir stende og bare mpe nr man kommer inn gjennom "porten", akkurat den opplevde ikke jeg. Tror dog det har med folkemengden gjre - det er s mye folk der, men noe annet kan man vel heller ikke forvente. Vi var veldig frem og tilbake p nr p dagen vi skulle dra dit - reisebyret anbefalte soloppgang, men AliBaba (forklaring kommer i innlegg om Agra) sa at da var det s mye tke, vi burde ta solnedgang. De vi bodde hos sa "Fog? No, there is no fog, haha", mens noen andre gjester sa at "joda, det er mye tke". Vi gikk for ettermiddag/solnedgang etter anbefaling fra sistnevnte, noe vi var veldig glad for! Da vi vknet neste morgen var det s mye tke at man nesten ikke kunne se noe som helst og de stakkars jentene som ikke var informert om mulig morgentke hadde dratt til Taj Mahal uten nesten kunne se noe som helst. Den er litt kjip! Vi er glad vi gikk nr vi gjorde, og utover ettermiddagen fikk vi ogs omrdet litt mer for "oss selv" ettersom det begynte nrme seg stengetid. Anbefales absolutt, hvert fall p denne rstiden - andre tider av ret kan muligens soloppgangen vre vel s fin!

    Herlighet, vi har vrt s mye frem og tilbake p denne turen - sett mye, riktignok, og vrt mange steder, men vi kunne sikkert ha klart alt sammen p nesten halve tiden om vi hadde planlagt godt og reist mer praktisk. Tingen er jo at vi har hatt Nathan i Rishikesh hele tiden og vi har jo villet bruke litt tid med ham ogs, men n har vi forlatt ham "for godt", haha. Det skal sies at det skjedde for over en uke siden, og n er det bare noen f dager siden vi mter ham igjen i Delhi for fly hjem til Norge. Fy sren, fem uker har gtt fort!

    N har vi kommet oss til Mumbai hvor vi blir til vi skal hjem p fredag, men fr vi kom hit har vi hatt oss en real rundreise. Mandag forlot vi Rishikesh for siste gang og satte kursen mot Agra med tog. Der bodde vi to netter fr vi ble plukket opp av verdens skjnneste sjfr (som knapt snakket engelsk; Reiseselskapet vrt: "The driver will speak very good English so communicating will be no problem". Right). Han skulle kjre oss rundt i Rajasthan i fem dager, stakkaren. Fra Agra dro vi til Jaipur, hvor vi bodde i to netter, fr vi kjrte videre for en natt i Pushkar og to i Udaipur. I gr tok vi farvel med ham p flyplassen der og kom frem til luksushotellet (!) vrt her i Mumbai, med bloggverdig internett haha. Litt utflukter blir det nok her ogs, men n er vi egentlig spass slitne hele gjengen at s veldig travle dager blir det nok ikke her. Planen n er fortelle mer om uken vi har hatt og resten vi har gjort p her i India, men for n fr dere nye dere med bilder fra mektige Taj Mahal.













    Alle skal ha bilder med de hvite, si!















    Gutten p det nederste bildet fortjener noen ord. For en sjarmr! Normalt forsker vi styre unna folk som prver selge souvenirer p gaten, men han har var s skjnn. Skulle selge sm nkkelringer, men sikkert for nrmest frste gang, s nr Cec og Silvia prvde kjpe n hver (riktignok til en pris som sikkert tilsvarer minst tjue stk) endte han opp med dytte alle han hadde i hendene p dem som gaver haha. Alle, bde andre selgere og oss, heiet, high-fivet og lo, han var s herlig! Han lrte riktignok fort, s nr han hadde hentet flere og ville selge til meg ogs fikk jeg kun den ene. Definitivt en kommende businessmann!

  • For et apeliv!

    komme til Rishikesh var som komme til apenes by, har jeg sagt det? Jeg tror jeg har glemt si det. Silvia vekket meg i taxien p vei dit for at jeg skulle f se den ene apen vi kjrte forbi, men ganske snart etter hadde vi kjrt forbi sikkert tjue til s den "ene" var plutselig ikke s spesiell lenger. Idet vi steg ut av bilen i Rishikesh ble vi fulgt over en liten haug og ned noen trapper, fram til den rde broen jeg har sikkert hundre bilder av - broen over til den siden av Ganges vi bor p. Der var velkomstkomiteen klar: det virkelig kryr av aper der.

    Jeg som har elefanter og aper som mine absolutte favorittdyr (kommet til riktig land, si) var jo mildt sagt happy og superfascinert over f komme s nrme og tett p "ville, frie" aper. S gikk det noen dager, og n enser jeg de nesten ikke engang, s vant har jeg blitt til de. Det er s rart! N har de blitt fast inventar i hverdagen - og en stopper for kunne kjpe take-away fra andre siden av broen, du fr aldri mat med deg forbi de snikene der!





    Som nevnt var vi for noen uker siden p fjelltur i Rishikesh for se soloppgangen, og fr vi tok fatt p "nedstigningen" satt vi og spiste frokost p en liten kaf oppi fjellet. Mot slutten av mltidet, like etter Cecilie hadde rukket bemerke hvor rart det var at det ikke var noen aper rundt oss, kom plutselig hele flokken. Den lille hunden til kafeieren prvde hardt jage dem bort, men uten tegn til hell, og plutselig var vi omringet av aper som prvde (og klarte) stjele maten vr. P et tidspunkt stod plutselig den ene apen og freste mot en brasilianer vi spiste med, uten at vi helt skjnte hvorfor, og fr vi visste ordet av det flokket resten av apene seg rundt og vi satte p sprang, hele gjengen - med apene hakk i hl. Det gikk heldigvis bra!









    En annen dag satt vi p koselige Ganga Beach Caf, med utsikt over elven, og spiste da vi plutselig hrte s mye skrikelyder. Etter litt speiding fant vi ut at det var en liten ape som flt nedover i elven og tilsynelatende flere aper som lp langs berget ved elven for prve redde opp den lille. Flere aper kom til og vi ble rrt over se hvordan alle apene prvde hjelpe til, selv nr de gang p gang ikke klarte dra den opp. Vi hadde jo mest lyst lpe over broen og hjelpe de selv, men det var ikke akkurat s god tilgang til der de var, og ikke visste vi hvordan de ville reagert. Etterp var vi for s vidt glad for dt - etter ha fulgt alt nye fant vi plutselig ut at apene ikke prvde hjelpe den lille, men faktisk aktivt dyttet ham ut i vannet igjen hver gang han prvde klatre opp. Vi hadde vel blitt reine apematen hadde vi prvd hjelpe til! Til slutt kom heldigvis en annen ape som beskyttet og hjalp den lille og vi tror det hele gikk bra.

    Fine dyr er de i alle fall, disse luringene, selv om de ogs er noen utspekulerte tullinger! 

  • Kunjapuri

    For rett over en uke siden ble vi med p en fjelltur organisert av det turistbyret i Rishikesh vi har brukt til ALT (Wildsplash - de er helt fantastiske, hele gjengen). Vi hadde ikke ftt med oss s mye, annet enn at vi skulle g litt, se soloppgang, se et fossefall og f litt frokost. Dette hadde jeg tolket som at "vi kjrer et stykke, gr litt, ser soloppgang, gr tilbake og kjrer ned igjen". Fossefallet hadde jeg helt glemt. Jeg tok stort sett feil p det meste - viste seg at vi kjrte helt til topps (en times kjring), s solnedgang, var innom et lite tempel, spiste frokost og gikk hele veien ned igjen til Rishikesh. Vi gikk i sikkert 3-4 timer, nedover, som ikke var s godt for knrne, men fy sren for en fin tur!

    Det skal sies at vi trodde vi var p et Himalaya-fjell (et lavt et s klart, tross at vi var p 1600 m hyde), men det var vi alts ikke. Alle fjellene vi s, som vi ogs trodde var en del av Himalaya, var heller ikke det, haha! Vi fikk vite at normalt sett kan man se de sndekte Himalaya-fjellene fra toppen der vi var, men grunnet en del tke gjorde ikke vi det. Litt skuffet over akkurat det, men vret fr man ikke gjort s mye med.

    Selve soloppgangen syns vel ikke jeg var s fantastisk, men fint ha sett. Etter en tur i tempelet spiste vi frokost med resten av gruppen vr (to brasilianere og en brite, pluss guiden vr), hvor vi plutselig ble angrepet av aper! Forteller mer om det i et annet innlegg. S skulle vi starte turen nedover. Briten var fremdeles i rehabiliteringsfasen etter en alvorlig fallulykke for et r siden og kunne ikke g s mye, og nr brasilianerne fikk hre det var snakk om en flere timers tur meldte de ogs seg ut og fikk sitte p med bilen ned igjen. Gjett om de kan angre!

    Vi fikk se s mye fin natur og hadde en s utrolig fin tur ned! Mtte mange lokale som bodde oppover i fjellet gjorde vi ogs, og jeg m lre meg bli flinkere til trre sprre om f ta bilder av mennesker. Jeg er s pinglete p snn, og da tr jeg heller ikke ta bilder. M m m bli flinkere! Her kommer i alle fall et lite dryss av de bildene jeg faktisk tok:


































     

  • Beachlife in Goa

    20.01.17







    I skrivende stund sitter jeg i sengen i strhytten vr p stranden, under det koselige myggnetteltet som liksom gjr sengen til en liten, gjennomsiktig "hule", med strveggen rullet opp til taket slik at den nydelige sjutsikten kommer til syne, og nyter enda en herlig solnedgang. Herlighet for et idyllisk sted vi klarte kapre til oss de frste dagene av oppholdet vrt her i Goa! Her har vi gjort ingenting annet enn spise, ligge p stranden, spise litt til og nyte solnedganger fra den koselige hemsen vr p Beachstreet Resort. Det har vrt s fint!

    Det er dyrere her, uten tvil. Skal sies at restauranten p hotellet er noe dyrere enn restaurantene nedover gaten, men jeg tipper vi betaler bortimot dobbel pris for mat her enn i Rishikesh, og i butikkene i gaten mtte jeg betale 300 rupi for en shorts i akkurat samme stoff som en bukse jeg i Rishikesh ga 100 rupi for. Men s tenker man seg om, innser at man betalte kanskje 40 kroner for den shortsen, betaler ca 150 kroner til sammen for middag og drikke til tre personer (og vi bestiller ikke lite), og betaler 20-30 kroner for en drink. Da er det plutselig ikke s gale likevel.

    I morgen sjekker vi ut herfra og sjekker inn p et hotell nrmere flyplassen og nrmere "things to do". Kjekt flytte p seg litt, men vi kommer til savne den fine, koselige hytten vr, den fine utsikten fra sengen, vkne til sjbris og fuglesang (vel, rlig talt er det vel krkeskrik, men hey). De hyggelige servitrene som jobber her, hundene som vanker rundt her som alle har ftt seg hvert sitt navn av oss (Knut, Pl - som ble Paulina nr vi oppdaget hun var en jente, Samson og Diego). Ikke minst den skjnne mannen som hver dag kommer med kuen sin i bnd for at den skal f spise grnt gress i vannkanten mens han selv sitter timevis i skyggen under broen og venter, med noen turer bort til kuen i ny og ne for klappe litt p henne. Kuen er liksom hellig i dette landet, men ikke n gang har vi opplevd at noen har tatt s godt vare p kuene sine som han gjr. Kanskje er hun det eneste han har?

    Vi har det fint og ser frem til noen late dager til p neste hotell ogs, fr vi flyr tilbake til Rishikesh igjen p sndag. M jo innom og sjekke hvordan Nathan har det! N skal det ha blitt litt varmere der ogs, s forhpentligvis slipper vi ullunderty for spise frokost og kvelds!

  • Rishikesh

    Mangel p / drlig internett = ingen innlegg blir publisert nr de faktisk blir skrevet.








    "Please, can we take selfie?" Vel, da skal vi ogs ha!

    10.01.17 kl. 21.45

    S var vi kommet oss til Rishikesh og det er ikke sn her! Lykke! Ikke at det var det i Delhi heller, der var det i grunn ganske ok temperatur, men vi snakket med en kelner der - han viste oss bilder av hjemstedet sitt, som var helt dekket av sn, og var ganske sikker p at det ogs var sn i Rishikesh. Etter noen telefonsamtaler kunne han heldigvis avkrefte dette, og trygge oss p at vret var ganske likt som i Delhi. Likevel kom skepsisen lett tilbake etter hvert som vi begynte kjre oppover i fjellene, men heldigvis har vi ikke sett noe tegn til sn til n, til tross for at det er gaaanske s kaldt morgen og kveld (folk gr rundt i boblejakker, mens Camz insisterte p pakke lett og har hettegenser/dongerijakke som varmeste plagg, tjohei!).

    Rishikesh er kjempekoselig og fint, og veldig rolig i forhold til Delhi, men betydelig mer turistpreget, s selgere virker ganske mye mer pgende. Skal dog sies at vi hadde veldig lite tid i selve byen Delhi og i hovedsak brukte den tiden i slummen, s vi har vel ikke s veldig mye sammenligne med. Merkes ogs at det er et turistomrde i den forstand at sikkert halvparten av alle som er her, om ikke flere, er turister - det vre seg indere p ferie i eget land, eller andre turister fra hele verden. De aller fleste, hvert fall ikke-inderne, virker til vre her for yogaen sin del, akkurat som Nathan, men det er vel naturlig ettersom de aller fleste som har hrt om Rishikesh forbinder det med nettopp yoga. Ellers gr det i rafting, turer mot/i Himalaya og safariturer i omrdet virker det som. Rishikesh er dessuten bde kjtt- og alkoholfritt, s et paradis for vegetarianere burde man vel kunne si at det er. Mange koselige kafeer og restauranter med mye god mat er det i alle fall her!

    Planene for de neste dagene er en liten soloppgangsgtur i fjellet i morgen, kanskje safaritur dagen etter og  antakelig rafting i lpet av uken. Ellers tenkte vi beske et barnehjem like rundt hjrnet her en dag - de driver visst en restaurant der, s vi begynner der, s fr vi se om kanskje vi kan f beske barna noen ganger ogs. Videre har vi begynt s smtt planlegge turer videre rundt i landet - Rishikesh er ganske lite, og etter en uke her regner vi i grunn med at vi har ftt med oss det meste som er se, s fra neste uke tenker kanskje vi jentene begi oss ut p litt lengre utflukter. Vi snakker kanskje Agra (Taj Mahal), Jaipur, Mumbai og Goa, enten p en og samme tur (et par uker?) eller p turer hver for seg. Nathan er opptatt fra tidlig morgen til seine kvelden hver dag i uken bortsett fra sndager, s vi fr prve komme oss tilbake til han de fleste sndager i alle fall. Vi hadde lite planlagt fr vi dro, men det ser ut til at vi fr en del ut av turen likevel! Vi gleder oss til se.

    N er det tid for finne puten s vi klarer lade opp til fjelltur i morgen tidlig, vi kjrer herfra kl. 05! Hva gjr man vel ikke for litt soloppgang?

  • INDIA

    08.01.17 kl. 21.30

    Vi er i India! Turen har egentlig vrt planlagt i over et r, men likevel - om du spr hva vi skal her har jeg egentlig ikke noe svar. De p jobb trodde vel det hadde klikket for meg, men det har det vel sikkert ogs. Ikke var jeg det minste forberedt heller, det har liksom alltid vrt s lenge til: "det er jo til neste r". Men plutselig var det neste r, og en knapp uke ut i dette ret befant vi oss alts i India. Uten vite hva vi egentlig skal.

    Neida. Vi vet litt. Jeg er p tur med to av Kamerun-jentene - hun ene, Cecilie, var jeg ogs med i Frankrike p franskkurs, hun andre, Silvia, var reisebuddyen min til Lesvos og Australia. Og s er Nathan, mannen til Cec, med. Det vil si, egentlig er det vi som er med ham. Det er nemlig han som skal noe her, han skal nemlig p yogakurs i Rishikesh, vi er bare med fordi vi vil p tur! Sier sjeldent nei til det, you know. S hva vi tre hner finner p gjenstr se, frst skal vi i hvert fall komme oss til Rishikesh!

    Per n er vi i Delhi, hvor vi har vrt siden natt til lrdag (fredag kveld norsk tid) - frst halvannen natt p luksushotell (til ok pris) ved flyplassen for full avslapping, og n skal vi ha n natt p hotell i selve Delhi fr vi i morgen tidlig blir kjrt avgrde til Rishikesh. Vi vet vi fr to biler med plass til to personer i hver, men om det er skikkelige biler eller tuk-tuk gjenstr se - de hjemme hper vel vi fr bil, mens vi er vel egentlig mest giret p tuk-tuk, haha! Det er jo s mye mer sjarmerende, dog kanskje ikke i fem timer... time will show.

    Vi har litt utfordringer her da, eller kanskje egentlig ganske store utfordringer. India er jo ikke akkurat et land jeg ville tatt sikte p kunne leve kun p bankkort, men landet har per n pengeproblemer nr det gjelder kontanter og det er nesten umulig f tak i, hvert fall her i Delhi. N like rundt nyttr ble 500- og 1000 RS-sedlene trukket som gyldige kontanter, noe som naturlig nok gjr ettersprselen etter andre sedler betraktelig strre, som igjen gjr at minibankene, og egentlig folk, er tom for penger. Noe utfordrende nr vi trenger kontanter for transporteres rundt med bde taxi, tuk-tuk og metro, for f tak i mat og bde det ene og det andre. S langt har det gtt seg til p mysterisk vis, men om vi ikke snart fr tak i litt mer enn 2000RS (litt over 200 kr) blir det en meget billig og slankende tur. Wish us luck!

    I dag har vi vrt i slummen, p guidet tour. Det hres helt umenneskelig uetisk ut, s jeg var mildt sagt veldig skeptisk og tilbakeholden, men det var veldig mye bedre opplegg enn jeg fryktet, s det var faktisk veldig "fint". Mer om det senere, n m jeg sove!

  • dagen i dag



     

    Lat. Beina hyt, tv-en p. Har plyet gjennom hele sesong 3 av Skam, samt siste halvdel av sesongen av Syrror. Sett kamp har jeg ogs. Ikke lftet en finger. Det har vrt fint. Jeg er lat til vanlig ogs, ingenting si p det, men til vanlig er jeg lat med drlig samvittighet. I dag hadde jeg bestemt meg p forhnd at jeg SKULLE vre lat, ikke gjre en dritt annet enn akkurat det jeg hadde lyst til, uten et fnugg av drlig samvittighet. Spise hva jeg vil, som i dag ble litt frokost og ellers rester av snacksen fra i gr. Chips, sjokolade, ost og kjeks. Drukket brus. Utenom frokost har jeg serist ikke spist noe fornuftig i dag. Det har vrt litt deilig, det ogs. Ingen rammer, ingen avtaler, ingenting jeg "skulle ha gjort", bare akkurat det jeg vil, nr jeg vil. Som nyinnflyttet i egen leilighet og med avreise til India om 5 dager er det endelig nok av ting jeg burde ha gjort, men i dag dreit jeg i det. Fint. Jeg har til og med prvd lre meg like brie, haha. Det gikk ned, det ogs. Det har vrt en fin dag.

    Men s kommer kvelden, da - snikende. Det som har kjentes s fint hele dagen blir plutselig shit, og s kjennes det som jeg overhode ikke burde hatt en snn dag. At jeg ikke kan ha en s slapp dag, en dag helt uten mening. Fler meg som en sppelbtte, og som et slakt som ikke har gjort en dritt. Enda det var det som var planen, jeg skulle ikke gjre en dritt. Tror ikke jeg engang har drlig samvittighet, fler meg bare ekkel og slapp. Hva pokker er greia med det?

    Jaja, dagen har vrt fin, tross alt. Og jeg tror jeg trengte den. Tilbake til hverdagen igjen i morgen, siste innspurt fr neste tur!

    Godt nytt r da, dere fine!

  • Josephine Falls

    n av mange fine ting i Australia er at de stort sett er flinke til skilte langs veiene - til bde det ene og det andre. Blant annet skilter de godt til ting som er "verdt se", som nasjonalparker, fossefall og andre flotte steder. Da mener jeg ikke typisk norsk skilting, som "XX Fossefall --->" - her har de bilder p skiltene slik at man faktisk kan vurdere om det er noe man nsker se eller ei - som regel er det sights man ikke har hrt om fr og dermed ikke har noen id om man nsker se eller ikke. Nettopp et slikt skilt frte oss til Josephine Falls, og selv om vi skulle nske vi tok med oss badeklr opp dit er vi glad vi tok turen. Bare se hvorfor:













     

  • Dykkerkurs i Cairns

    Vi startet oppholdet vrt her nede med et femdagers dykkerkurs, og herlighet s vanvittig gy! Ut fra hva det har hrtes ut fra folk vi har mtt her nede virker det som mange tar et slags "todagers" eller noe, jeg tror kanskje ikke de blir sertifisert, men vi fikk "the real deal" med to dagers teori- / bassengtrening, fr vi hadde tre dager ute p bt p The Great Barrier Reef - med mulighet for totalt 10 dykk (11 for de som allerede var sertifisert). Fire av disse er treningsdykk med instruktr, men etter endt kurs blir man sertifisert, s n er jeg sertfisert for dykk til 18 meters dybde - s kult (synes jeg da, haha). Alle dykk etter de fire frste var alts "fridykk" hvor vi dykket med vre teambuddies, men helt uten instruktr (bortsett fra nr vi hadde nattdykk). Vi tok kurset med ProDive Cairns, og jeg anbefaler de p det sterkeste! Veldig bra opplegg, kjekke og flinke instruktrer og ikke minst veldig god stemning p bten. Vi var rundt 30 p bten - noen unge, noen eldre, noen erfarne, noen som holdt p bli sertifisert. Fin miks av utrolig herlige folk, hvor alle genuint brydde seg om hverandre. Veldig fint, bortsett fra at selvflgelig ALLE p bten visste at jeg var hun som ble supersjsyk p vei ut og satt og kastet opp nede p dekk, haha. Uansett en veldig fin opplevelse med fine folk vi gr rundt og savner hver dag! Jeg kommer nok med flere bilder herfra etter hvert, men her er et lite dryss av kamerabilder + stillbilder fra gopro-filmer:


























     

  • Neste stopp: Australia

    Nesten helt siden vi kom hjem fra Kamerun i fjor har noen av oss snakket om dra ned igjen for beske alle fine mennesker der, og lenge var planen dra i hst. Da vi etter hvert fant ut at det egentlig bare passet for to av oss (av totalt fire som snakket om dra) bestemte vi oss for legge den ballen dd. Silvia og jeg hadde imidlertid planlagt ha ferie noen uker den perioden likevel, og det kaster man da ikke bort! S for en mneds tid siden begynte vi s vidt tenke p dra til Australia, og N ER VI JAGGU MEG P VEI!



    S blid, haha!

    I skrivende stund sitter vi godt plassert p Gardermoen, ferdig med frste av i alt fire etapper, med neste avgang om noen timer. Turen gr til Cairns, med mellomlandinger i Dubai og Perth p vei ned. Jeg blir helt sinnsforvirret med tanke p alle tidsforskjeller og det ene og andre, men vi lander i Cairns tidlig onsdag morgen, australsk tid, og da brer det rett avgrde til klinikk for f vokset beina, haha! Prioriteringer, alts. Forhpentligvis sover vi godt p de siste to flyene (yeah right) slik at vi er uthvilt nr vi kommer til Cairns, og er klar for utforske byen hele dagen! Svrt lite sannsynlig, haha.

    Den frste uken tilbringer vi mer eller mindre i Cairns - frst to fridager, fr vi skal p DYKKERKURS! De to frste kursdagene er p land, fr vi s drar ut p bt i tre dager (to netter) for dykke p Great Barrier Reef. Fy sren s sykt, jeg gleder meg heeelt vilt! Nr vi kommer inn igjen til land har vi en til overnatting i Cairns, fr vi neste dag skal hente vrt nye hjem for de neste to ukene - en "Chubby Campervan", haha!

    Chubbyen vr <3 what's not to love? Haha. 

    Da skal vi p roadtrip nemlig. Vi tar utgangspunkt i reiseruten Great Tropical Drive fra Kilroy (det er de som har satt sammen hele reisen vr), men hvor vi faktisk ender opp med dra gjenstr jo se. Kjre Silvia har jo ikke lappen, s Camz skal vre sjfr hele turen - p feil side av veien, det m jo bare g gale.  Spennende blir det i alle fall! Om noen har vrt i omrdet og har tips til steder se og ting gjre blir vi forresten veldig glad for det!

    Vi blir borte i tre og en halv uke, og nr vi kommer hjem brer det rett i ny og spennende jobb for min del! Fast 100% stilling - noe skremmende for en rastls rakker som meg, men det gr seg vel til det og... kanskje?

    Skrives fra Australia! 

  • Barn for en helg

    Med en sommer uten ferie, med 100% jobb og ikke tredjehver, men annenhver helg p, gjelder det utnytte fridagene og helgene til det fulle. Heldigvis har jeg lik arbeidshelg som de fleste venninnene mine (hvor flaks gr det an ha?), som gjr saken litt lettere. Jeg og min fine venninne Marlene bestemte oss derfor for ta oss en helg i Kristiansand - og hva er vel det uten en hel dag i Dyreparken, etterfulgt av Kaptein Sabeltann-show p kvelden? Har man ikke barn selv unnskylde seg med, fr man vre barn selv - noe vi, for vre rlig, ikke har noe problem med. Tror faktisk helt serist vi var bde de mest engasjerte p hele showet, for ikke snakke om de som kunne flest av sangene! Vi fr unnskylde oss med at vi begge jobber med barn, dette var "faglig pfyll". Kindof?

    Vi hadde i alle fall en super helg - jeg startet den med en times overtid p jobb fr jeg suste srover for rekke hente Marlene p flyplassen, som selvflgelig endte med litt venting p henne. Derfra ble det velstand resten av helgen med god hotellfrokost p Egon (vi bodde p Thon Hotell Kristiansand, samme bygg som Egon i Markens Gate), som var godt for bde store og sm glutenallergikere og andre folk, super dag i Dyreparken som resulterte i solbrente neser (xoxo bergenserne) og restaurantmiddager vrje dag. Hva annet kan man vel nske seg? En herlig helg med andre ord - her kommer et lite bildedryss:







    Bare vi som synes dette var en noe merkelig struts?



    S fornyd med premie! Vi gikk s klart for den boden hvor man var sikret premie - man slser da ikke med penger?!





    Takk for turen, fine Marly! 
     

  • Mnedene som har gtt

    S, siden sist... Alts, helt rlig skjnner jeg selv ikke helt hva jeg egentlig vil med denne bloggen en gang, haha. "Jo, jeg vil kunne oppdatere venner som bor lengre borte, dokumentere reiser og ha det som en minidagbok for meg selv, for ha noe se tilbake p". Men hvordan pokker tenkte du det skulle fungere nr du aldri oppdaterer, Camz? Lrer jo aldri, heller. Kanskje i mitt neste liv!

    Uansett, siden sist har jeg:

    - BLITT SYKEPLEIER!

    ​Det er faktisk egentlig litt sykt tenke p, p s mange mter. For det frste var jo det eneste jeg visste om fremtidig yrkesvalg i alle r at jeg i alle fall ikke skulle bli sykepleier. Det oppsummerer vel min evne til leve etter egne planer ganske s godt. Dessuten synes jeg serist bare det er et par mneder siden jeg bestemte meg for begynne p sykepleien, og n er jeg faktisk ferdig. Hvor pokker ble tiden av?

    - ... og feiret at jeg har blitt sykepleier, d'uh



    Vi hadde en "formell" fest i aulaen p skolen, sammen med medstudenter, lrere og familie, med underholdning, taler og "vitnemlsutdeling" (bare at vi ikke fikk vitnemlet fr et par uker senere i posten, haha), god mat og mange gode kaker. P kvelden slo vi til med en egen fest kun for oss, som seg hr og br! Hektisk, men vellykket dag!

    - Begynt i ny og spennende jobb!

    Var visst klar for jobben for lenge siden haha - ving med dukker p skolen!

    Jeg klarte p merkverdig vis kapre meg sommerjobb p nyfdtintensiv-avdeling og jeg kunne vel ikke vrt mer fornyd! Fy sren for en spennende og givende jobb, selv om det ogs er svrt krevende og slitsomt - ALT er jo nytt, jeg fler ikke jeg kan noe som helst og maser p mine kolleger for alt mulig. Merker dog at jeg utvikler meg for hver dag, og det er jo kjempekjekt! Ikke minst har vi verdens skjnneste sjarmtroll innlagt hos oss, da kan nesten ikke jobben bli annet enn kjekk. 

    - ...og flyttet for f den

    Jobben, alts. Har flyttet til Haugesund for sommeren - en by hvor jeg knapt kjenner noen og trodde jeg skulle kjede meg i hjel i sommer (eller i alle fall f mye tid til lese), men hvor dagene flyr og jeg allerede snart skal flytte fra igjen! Jeg syns jeg akkurat begynte her, men om to og en halv uke er jeg allerede ferdig! Man skulle kanskje ogs tro jeg hadde ftt sett masse av denne byen, men rlig snakka - jeg har faktisk ikke vrt nede i byn en gang! Til tross for at jeg bor ca fem-ti minutters gange fra sentrum av sentrum. Er det mulig?

    - Takket nei til "drmmejobben"

    Som var ufattelig vanskelig, men ndvendig. Jobben er i Oslo med et intenst og langvarig opplringsprogram, som er noe av det som lokker meg mest, men s mentalt sliten jeg har vrt i det siste tror jeg det vil vre feie dren for min egen breakdown. Prver igjen senere!

    - Dermed bestemt meg for flytte hjem!

    Heim til ho mor og han far, og lil'sis og kattepus. Broder'n har jo flyttet ut, men hey! Blir godt komme hjem og roe ned sinnet litt, hvor hvert fall alt det sosiale er noenlunde stabilt (vs. i Oslo hvor jeg mtte ha jobbet meg opp nye bekjentskaper). S hper jeg f jobb p Haukeland, s fingers crossed for det!

    - Bestilt tur til hsten med hun her! (eget innlegg)


     

    - Vrt p tidenes innenlands helgetur med hun her (eget innlegg)


     

    Og sikkert en hel, hel haug av andre ting jeg ikke kommer p! Det har mildt sagt gtt i ett den siste tiden, p godt og vondt. Mange fine stunder har det i alle fall vrt, ikke minst sammen med gode venner fra sykepleien fr vi alle dro hver vr vei. Rart tenke p at "n begynner voksenlivet" - bare at det sikkert ikke gjr det for meg ettersom jeg er altfor rastls til gidde det, haha. Jeg er daglig innom tanken p reise p enveisbillett og se hvor livet tar meg, men innser at det kanksje ikke er det lureste per n. Tiden vil vise!

  • Bachelor

    Bloggen har, som den alltid blir, blitt nedprioritert, denne gang til fordel for bachelorskriving, praksis og livet. Jeg har ftt sprsml om skrive om Lesvos, noe jeg selvflgelig har lyst gjre, s det kommer. Jeg scrollet dessuten gjennom arkivet hvor jeg fant et par upubliserte innlegg, blant annet fra Montpellier i sommer, s det kommer ogs. Her kommer innlegget jeg aldri publiserte fra da jeg endelig kunne levere inn ferdig bacheloroppgave. Bachelortiden tok visst p for si det snn!

     

    Fredag 26.02.16.

    Jeg har vrt s sliten, s lei og p nippet til miste motet. Ingen har merket det, ikke en gang jeg selv fr helt p slutten. Da kjente jeg det. Kjente hvordan jeg ubevisst jobbet for holde motet oppe, holde roen og ikke falle. Smilte og lo, trakk p skuldrene og svarte at "joda, det gr. Det gr alltid bra til slutt!" nr folk spurte hvordan det gikk. Med bacheloren, alts. For det er jo sant, og jeg tenkte jo det! Helt til jeg ikke tenkte det lenger. Helt til jeg kjente at "shit, du er egentlig ikke s rolig som du utgir deg for, Camilla". Da skjnte jeg at det nok har vrt overlevelsesinstinktet som har kicket inn, for det inns jeg - hadde jeg latt det falle, hadde jeg kjent p hvor sliten, lei og stresset jeg var, da hadde jeg falt. Deis i bakken, og ikke kommet opp igjen i tide til fullfre. Det tar p kreve mye av seg selv. Men n - n kan jeg falle. Ikke falle i bakken, men falle til ro. For n er det over og det gikk bra. Eller... det gikk  i alle fall, hvor bra det gikk fr vi se om noen uker.

    Alts, at det skal ta s sykt p?! At man skal bli S sliten?! Haha, jeg m le av meg selv. Jeg lo mens det stod p ogs. Hun lo litt, veilederen, ogs, men hun var nok mer stresset enn jeg var - i alle fall p utsiden. Jeg lo jo enda mer av det. Tenk det, da - der satt jeg, rolig som bare det og sa at "jada, det ordner seg, det gr bra", mens hun satt med nervene i hyspenn og sikkert tenkte at "hun her kommer aldri i ml". Hun sa det, medstudenten jeg deler veileder med, ogs, halvannen uke fr innlevering: "Du er altfor avslappet til bacheloren, det gr ikke an", mens hun lo litt der hun satt ihjelstresset for egen oppgave, som forvrig var kommet mye lengre enn min. Jeg svarte med kaste armene i vret, glise fra re til re og si "det gr bra". Jeg mener, hvorfor stresse? Haha.

    Jeg kjenner det n, da. Kjente det i grunn da ogs. Det har vrt slitsomt og det har tatt p. Men n - n kan jeg endelig nyte livet igjen. Falle til ro en helg, ikke tenke, bare vre. Det blir godt.

    _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

    Til uken er det p an igjen i ny praksisperiode. Psykiatripraksis for sikkerhets skyld. Greit vre p rett sted nr resultatet p bacheloren kommer, reaksjonen kan bli s mangt. Skal bare se jeg aldri kommer meg derifra! Ah, livet.

     



    Snn s jeg ut nr bacheloren var levert!

    Bacheloren fikk vi nylig svar p og jeg fikk en C som jeg synes er helt greit. Jeg sa jo hele tiden at mlet var C og opp, noe jeg klarte, men jeg kjente jo at jeg likevel hadde hpet p noe litt bedre. N er det i alle fall gjort, bachelorepoken er over og n er det st kurs mot vre ferdigutdannet til sommeren. En og en halv praksisperiode igjen s er jeg der. Fy sren s rart det skal bli!

     

  • Off we go!

    Det tok i underkant av et dgn fra jeg kom hjem fra Kamerun til jeg allerede var rastls og ville ut igjen. Det var s tomt vre hjemme, selv om jeg var omringet av folk. S tomt at jeg nesten hoppet i taket av glede nr mamma spurte om jeg skulle vre med en tur p det lokale kjpesenteret (som egentlig ikke er stort skryte av)! Jeg hadde allerede gtt i en times tid og tenkt at det hadde passet meg midt i blinken, bare fordi det er fullt i folk der, men tenkte at det var en umulighet. Jeg hadde jo glemt at det selvflgelig var sndagspent s tett opp mot jul!

    Rastlsheten slapp ikke taket. Det har den enda ikke gjort, selv n over en mned etter jeg kom hjem! Ikke at jeg egentlig er sjokkert over det. Jeg prvde holde meg opptatt, faktisk hadde jeg gjort et ganske godt forarbeid til nettopp dette allerede fr jeg kom hjem, s godt at pappa kunne si "jaja, du har ikke mye avslapning og fri etter du kom hjem, i hvert fall". Jeg traff venner jeg ikke hadde sett p lenge, og ting gikk i ett. Jeg klarte faktisk holde meg opptatt, og jeg klarte til en viss grad "vre hjemme". Men det var sinnsykt tomt. Jeg flte ikke jeg fant min plass, og egentlig kjentes det som jeg hadde landet p en ukjent planet, selv om jeg egentlig var tilbake i vante omgivelser. Ikke fr jeg etter noen dager traff en av mine "Afrika-venner". DA var livet komplett, og jeg kunne teknisk sett ha vrt hvor som helst i verden, det hadde ikke spilt s stor rolle. S lenge vi var sammen var alt bra. Vi trengte ikke snakke om Afrika, det hadde ikke s mye si, men det var det usynlige bndet som er blitt vevd mellom oss jenter, etter tre mneder sammen 24/7. Det har noe si det, alts.

    Men det var denne rastlsheten, da. Det var ikke bare jeg som flte p den! Og nr man plutselig erto som kjenner p det samme, ja da er veien fra "skal vi reise?" til "BESTILL" betydelig mye kortere. S n skal vi til Lesvos! Helt siden i hst har jeg hatt helt vanvittig lyst til reise ned for hjelpe til med ta imot flyktningstrmmen, men utvekslingen stod litt i veien for det. Nr vi n imidlertid plutselig fikk en uke ekstra p bacheloroppgaven var det brtt ikke noen tvil. N er vi p vei ned og skal vre en uke. Det er ikke lenge og det er kanskje ikke mye vi kan bidra med, men vi kan gjrenoe, s da gjr vi det. Hvor lurt det er gjre dette midt i bachelorskrivingen er kanskje en annen sak, jeg vet det ikke er alle som synes det er en god id, men man vet aldri fr man prver. Kanskje blir det en altfor stor psykisk pkjenning, men jeg velger tro det likevel er verdt det. Det er tross alt dette jeg vil i livet - ut og hjelpe mennesker i krise. Og n er vi i alle fall to, det hjelper vel for noe.

    Det er kanskje feil ordbruk i denne sammenheng, men jeg gleder meg! Endelig fr jeg dratt ut og gjort nytte for meg, og f helt unike erfaringer. Erfaringer som nok koster, men som gir et litt annet perspektiv p livet. For vi kan sitte her hjemme og snakke s mye vi bare vil, vi vilaldri kunne forst deres situasjon uten ha vrt i den selv. Og la oss virkelig hpe vi slipper det. Og skulle det skje - ja, da er det nok mange i dette landet som kanskje hadde begynt revurdere ytringer de tidligere har hatt. Noe jeg egentlig synes enkelte burde begynne med allerede n...

  • Nye verdensborgere

    I dag har jeg vrt med p min frste fdsel noensinne!

    ... skrev jeg for... tja, to uker siden? Tiden FLYR, og jeg henger i hvert fall ikke med i svingene, det er n helt sikkert!

    Men det var utrolig fascinerende, da! Jeg var n uke p fden, og den startet med en fdsel s rask som jeg ikke noen gang kunne sett for meg gikk an. P sykehuset her er det to fdesenger p hvert rom, med bare en skillevegg mellom hver, og vi hadde en kvinne i hver seng. Alle pleierne var opptatt med hun ene, mens vi fulgte mest med p hun andre ettersom det var henne vi sg. Hun l og vred seg fra side til side, men hun hadde liten pning, lite progresjon og det s ikke ut til at noe skulle skje p lenge. Renate sa til og med at "vi fr nok ikke sett henne fde fr vi gr fra vakt". Der skulle vi ta kraftig feil! Bare minutter etterp str fostervannet som en foss rett i skilleveggen, og jeg tuller ikke - hadde hun lagt andre vei, som hun gjorde et minutt fr, hadde Renate og jeg vrt kliss gjennomvt! S snart det skjedde mobiliserte hele teamet seg, og jordmdre og sykepleiere lp rundt for finne utstyr. Renate og jeg trakk oss ut i drpningen, jeg litt lenger bort enn Renate, og et halvt minutt etter at fostervannet gikk sier Renate "n fder hun!". Jeg tok et halvt skritt frem for se, og idet jeg kikket rundt drkarmen var babyen allerede ute. Det er det sykeste jeg noensinne har vrt med p!

    Dagen etter var nok en rask fdsel. Vi gikk sammen med en student som var utrolig flink, bde til jobbe og lre fra seg. Nr hun skulle kjenne etter pningen ba hun meg ta p meg en hanske og komme frem, og s sa hun at jeg kunne kjenne. Jegante jo ikke hvordan jeg skulle gjre det - hjemme i Norge har vi n dag p fden, og du m ikke tro det skjedde noe som helst den dagen jeg var der, s jeg har jo aldri vrt med p noe slikt fr. Jeg prvde f henne til forklare hva jeg skulle gjre, men hun bare sa noe p fransk som jeg ikke forstod og lp ut. Nr hun kom inn igjen spurte jeg p nytt, og hun sa p nytt noe uforstelig, fr jeg plutselig inns hva som skjedde - for der kom jaggu hodet ut! Sekundet etterp var barnet ute, og jeg fikk hjelpe til med navlestreng, vaske babyen og passe p etterp. Det er virkelig helt fantastisk!

    Etter to s raske fdsler tenkte jeg jo at "kanskje det ikke er s ille fde likevel", men det mtte selvflgelig komme tilfeller som motbeviste det.I akkurat de tilfellene er jeg likevel litt glad det tok lang tid, ellers er jeg redd jeg mtte ha tatt imot et barn helt alene. Vi hadde to kvinner p hver sin side av en skillevegg, begge med fdsler som dro litt ut. Jordmoren spurte p fransk om jeg villeta imot neste barn, og s snart jeg inns hva hun faktisk spurte om freaket jeg litt, lo litt nervst og sa pent "jeg tror ikke det". Hun barelo, pekte p hun ene og sa "this is your patient", pekte p hun andre og sa til Renate "and this one is for you" - og s stakk de og vi stod igjen ALEINE! Jeg holdt meg rolig en stund, men s inns jeg at "skjer det noe n, s er vi helt alene om det som skjer", s jeg gikk ut for finne forsterkninger. Jeg sa at "skjer det noe n, og vi er der aleine, da fr jeg panikk", og s bare lo jordmoren. Haha, de er greie snn - bare ler av alt Jeg bestemte meg da for at s lenge noen stod ved meg og forklarte og veiledet skulle jeg prve ta imot barnet, men s endte det med at Renate sin pasient skulle inn til keisersnitt, s da ble vi heller med dit. Men herremin, hadde ikke det skjedd hadde jeg nok tatt imot et barn den dagen - og hadde fdeselen vrt like br og rask som de to foregende hadde jeg vel sttt der aleine! Det er ikke alltid de skjnner at ansvarsomrdet er mye mindre for sykepleiere i Norge enn det gjerne er her.


    Bildet legges ut med tillatelse fra barnets mor. Verken barnet eller barnets mor er omtalt i dette innlegget.

    Vi hadde likevel en fantastisk uke p fden da, og det er en av avdelingene jeg hper tilbringe litt mer tid p fr jeg reiser hjem. De siste ukene er satt av til bruke p de avdelingene vi liker best, for lre litt mer innen de fagomrdene, og jeg troralle vil tilbake til fden, haha! Det er jo ikke rart, s skjnne mirakler som kommer til verden der!

  • Bursdagstjej



    Jeg hadde bursdag p torsdag og vknet opp til dette!Simplice, som er vr venn og sjfr, hadde vrt nede her hos oss fr fuglene feis for henge det opp fr vi vknet, tenk det! Blir jo helt overveldet, jo. Snn er det sjelden hjemme, haha.

    Kokken vr, Emilienne, hadde sttt p hele dagen mens vi var p jobb, s til middag fikk vi hjemmelaget hamburger - bde burgerne, brdene og ketchupen var laget helt fra bunnen, yumyum! Hun er helt r den damen der. Renate fikk grei beskjed av henne om dekke bordet til fast, og det gjorde hun! S sang de, bde p fransk og p engelsk, og kokken og hushjelpen spiste sammen med oss. Ble jo stappmett med en gang, har aldri blitt s mett av n hamburger fr, men jeg skulle jo selvflgelig spise mer - og s var det dessert. Ble med andre ord en ganske daff ettermiddag etterp, haha!

    P kvelden s vi film, og hadde besk av Mathilde - en annen jente som bor p campen.Fikk ogs et Afrika-smykke av jentene som jeg har hatt veldig lyst p, det er s fint! De er virkelig god tvers gjennom, de jentene. Herlighet s glad jeg er blitt i dem! Kunne sikkert bodd sammen med dem i all evighet, men de hadde vel blitt galen, stakkars.

    Hadde i alle fall en veldig fin bursdag, og fant egentlig ut at det p sett og vis er kjekkere ha bursdag i utlandet!Man setter strre pris p Facebook-meldingene ettersom det gjerne er en stund siden man har snakket med vedkommende, og det gjerne ligger et lite savn der. Ikke minst blir meldingene litt koseligere enn om man har sett vedkommende dagen fr! Anbefales, alts. Takk til alle som var med gjre bursdagen tipptopp - spesielt jentene mine her nede, og s klart Simplice!

  • One down, two to go

    12. september

    Herlighet, n har vi allerede vrt her i en hel mned! Eller... det er i hvert fall en hel mned siden vi dro hjemmefra, og det er akkurat to mneder til vi lander hjemme i Norge igjen. Selv om det enda er en stund igjen gr tiden vanvittig fort! Jeg fler jo vi nettopp har kommet hit, men allerede er en tredjedel av oppholdet oversttt.

    Jeg koser meg da, og jeg er blitt s vanvittig glad i resten av gjengen her. P samme tid som det jo blir godt komme hjem til jul tror jeg ogs at savnet etter resten av jentene vil melde sin ankomst ganske s raskt. Vi omgs hverandre 24/7, og jeg tror det vil bli vanvittig rart vkne i min egen seng sndag 13. desember og innse at de ikke er i samme hus som meg. Jeg er jo normalt en person som fort kan bli litt lei av folk, spesielt om vi bor opp hverandre, men det har ikke enset meg her nede - antakelig fordi vi er s mange at man ikke ndvendigvis henger med samme person hele dgnet, men kanskje varierer litt mer. Jeg er hvert fall veldig imponert over hvor godt vi gr overens, disse jentene er virkelig toppen!

    I dag har vi begynt p helt nye avdelinger hele gjengen, og jeg har hatt mitt livs frste dag p pediatri - alts barneklinikk - som jo er noe av det jeg nsker jobbe med nr jeg er ferdig utdannet. Som nevnt tidligere er det jo ikke det samme her som i Norge, og man bruker ikke samme tiden og oppnr samme kontakten med pasientene som en ville gjort hjemme, men det var likevel ganske kjekt. De er s skjnne og gode! Jeg er litt tilbakeholden nr det kommer til trst og snt da, men det er rett og slett fordi jeg ikke aner hvordan de reagerer. Noen av barna blir nemlig livredde nr de ser "nasara"er, alts hvite personer, s jeg tar ikke alltid helt sjansen p g bort og trste grtende barn i frykt for at de hylskriker av frykt for meg, haha.

    Gleder meg til resten av uken og hper jeg klarer opprette en litt bedre kontakt med enkelte av barna de neste dagene for f enda litt mer ut av det. Neste uke rullerer vi igjen, s det gjelder bruke tiden godt!



    OBS! Innleggene kommer nok litt om en annen n, ettersom det ble litt rot nr internetten var borte halvannen uke? Beklager det.

  • new way of thinking

    Det er s utrolig annerledes jobbe her nede sammenlignet med p sykehus hjemme! Det visste jeg jo selvflgelig fr vi kom hit, men jeg har vel ikke helt skjnt p hvilke mter fr vi faktisk kom i gang. Arbeidsdagene er helt ulik fra det vi er vant med, og arbeidsmoralen og pasientfokuset er helt noe annet.

    Sykepleiefokuset, og det vi fr prentet inn helt fra dag n p sykepleiestudiet hjemme, er kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Det kan fles s utrolig banalt, fordi for oss er det s vanvittig selvsagt, og ligger til grunn for mye av det vi gjr, uten at vi tenker noe strre over det. N som jeg er her nede merker jeg imidlertid hvor utrolig viktig del av min sykepleieutvelse nettopp det har blitt, og ikke minst hvor avhengig jeg egentlig er av det. Her snakker jo de frreste engelsk - de fleste snakker fransk, mens noen ikke gjr det en gang - og man fler seg litt hemmet med en gang. for eksempel st med en pasient som skal skifte p et smertefullt sr hjemme gr forsvidt greit, fordi du kan kommunisere med pasienten, prve avlede fokuset fra smertene og hjelpe til med teknikker for takle dem - og i det hele tatt bare vre tilstede for pasienten. Her blir det med en gang tjue ganger vanskeligere fordi pasienten gjerne ikke forstr hva du sier, og berolige blir utrolig mye tyngre.

    Videre har de et helt annet fokus her nede. Mens vi hjemme er veldig opptatt av hvordan pasienten har det, snakke med den og fokusere mye p det psykososiale, er det her mer fokus p f gjort prosedyrer og rutiner, og s er man ferdig. N mener jeg p ingen mte snakke stygt om pleierne og legene her, som det fort kan hres ut som - de er veldig flinke og kan mye, jeg merker bare s stor forskjell p hva vi hjemme anser som viktig vs. hva fokuset ligger p her. Her er man jo ogs heldig om man fr behandling, s noe sympati for at man har vondt er det ikke se, man skal liksom tle spass. Og jammen gjr de det! De er fader meg s beintffe disse afrikanerne at jeg blir helt imponert. Her tler de det meste, og du m ikke tro de er lindret med smertestillende fr man gr i gang med smertefulle prosedyrer, som de jo blir hjemme! Her er det bite tenna sammen og st i det, og jeg blir sren meg s imponert over hvor tffe de er. Aldri i livet om vi nordmenn noen gang kan matche dem!

    En annen ting er arbeidsoppgaver. Hjemme gr dagene i ett med hjelp til stell, mat, mobilisering, medisinering, prosedyrer, srskift, mlinger, prver, dokumentasjon... you name it. Her blir det veldig innskrenket. Alt av stell, mat, mobilisering osv. er det familiene som tar seg av, og helsepersonellets oppgaver blir dermed det helt reint medisinske. Det gjr at det tidvis egentlig kan vre ganske lite gjre p jobb, avhengig av pasientene. Forrige uke var jeg p surgical ICU (kirurgisk intensiv), med svrt f pasienter. S snart man hadde gjort runden til de tre pasientene som var der hadde man p en mte gjort det man skulle den dagen. Om ikke pasientene var helt stabile i vitale tegn tok man gjerne mlinger noen ganger til, men s mange som vi var i avdelingen var ikke det srlig ressurskrevende. I dag har jeg begynt p surgical ward (kirurgisk avdeling), hvor det var flere pasienter og mer gjre, men ogs her er man ferdig med jobben etter en runde rundt til pasientene. Forskjellen her er bare at vi tar srstell p alle pasientene, hvorav de fleste srene er ganske stygge, snn at runden jo tar noen timer. Likevel er man p en mte ferdig med alt av arbeidsoppgaver s snart det er gjort.

    Det er likevel utrolig lrerikt. Man blir jo mer bevisst p viktigheten av de selvsagte tingene hjemme, og man ser hva man er opptatt av som sykepleier. Videre kommer man borti s utrolig mye man ikke ville sett hjemme. Vi har jo s vidt begynt, men jeg har allerede sett mange typer sr jeg nok aldri fr sett hjemme, og for en som meg som synes sr er veldig spennende er jo det gull! Man har ikke det samme, eller like mye, utstyr behandle dem med som hjemme, men man bruker det man har og gjr det beste man kan.Det er jo en lrdom ta med seg det ogs...

  • New home: Ngaoundr

    Her i grden flyr vi fra det ene til det andre, og det er ikke rom for tenke seg om uten at resten av livet raser forbi. Jeg skulle sjekke hva det siste jeg skrev var, og fant ut at jeg kun skrevto innlegg fra Frankrike, og at innlegget fr det var fra den dagen jeg fikk vite at jeg fikk dra p utveksling til Kamerun. Det er jo evigheter siden, og herlighet - N ER JEG I KAMERUN!

    Det var litt av et prosjekt bare komme seg hit, for det var ikke mye som gikk som det skulle - som jo i grunn hres ut som meg p tur. Flyet fra Istanbul til Yaound i Kamerun mistet vi fordi flyettilIstanbul var forsinket, men n i etterkant virker det i grunn som hele flyet forduftet - i flge kontaktpersonen vr her nede landet det nemlig aldri noe fly i Yaound den kvelden. Hvert fall, i Istanbul var detbare kaos, for der ble vi sendt frem og tilbake i hytt og pine med ulike beskjeder fra hver person vi mtte p, og vi brukte sikkert bortimot 5 timer bare fr vi kom oss ut fra flyplassen. Vi fikk imidlertid en gratis natt p 5-stjerners hotell der da, siden det ikke gikk noe nytt fly fr neste dag, og det kan man vel ikke klage p! Neste kveld fk vi endelig videre til Yaound, og kvelden etter det toget vi i 16 timer frem hit til Ngaoundr. Laaang reise, men s godt komme frem!

    Her i Ngaoundr bor vi p en gammel misjonsstasjon, i et eget hus. Veldig koselig omrde, og fint hus - og s har vi bde kokk og vaskehjelp. Jeg synes jo godt vi kunne vakset og snn selv, men vi er plagt det for skape arbeidsplasser, og da er det i grunn helt greit. Begge to er i hvert fall supergreie, og kokken lager fantastisk god mat! Utrolig herlige damer.

    Jeg merker jo at det er en viss forskjell her fra Ghana p flere vis. En ting er jo sprket, for i Ghana kunne veldig mange engelsk, mens her er det fransk som gjelder, som gjr kommunikasjonen betydelig vanskeligere. Det jeg imidlertid merker mest forelbig er litt "begrensinger". Vi bor p et inngjerdet omrde, med vakter ved alle porter, men det er i grunn greit nok. Kontaktpersonen vr har videre gitt en del anbefalinger i forhold til sikkerhet som vi prver flge, som inkluderer alltid g to og to sammen, bruke privat sjfr nr vi skal steder, ikke g ute nr det er mrkt osv. Forsvidt greie forhndsregler, men i Ghana kunne jeg fritt lpe rundt i landsbyen nr og hvor jeg ville, dro alene med lokal transport inn til byer, vi var gjerne ute i gatene etter det ble mrkt? Her lper vi liksom ikke rett ut for kjpe det vi trenger, og jeg fler jeg mister litt av den "friheten" jeg hadde i Ghana. MEN vi har det veldig fint, ingenting klage p overhode. Jegvet jo at det er for vr egen sikkerhet, jeg er vel generelt bare litt for naiv til tenke at det er ndvendig, haha.









    Vi er jo her for ha tre mneders sykehuspraksis, som vi begynte skikkelig med i dag. Det var vanvittig annerledes, og vi fikk vel litt sjokk alle og enhver. Ting gjres s ufattelig annerledes her enn vi er vant til i Norge, og med varmen, lite vskeinntak og lavt blodsukker i tillegg skulle det ikke mye til fr vi mtte ta en liten pause for puste. Ting jeg normalt sett tler se hjemme ble plutselig s veldig voldsomt, og fikk vel litt sjokk nr jeg inns at jeg ikke er s tff som jeg kanskje tror. Hper p at det kommer seg litt etter hvert, og at jeg takler litt mer etter hvert som de frste og verste inntrykkene har roet seg litt.

    Vi har opprettet en felles blogg her nede ogs, s vi vil nok blogge en del p http://cameroon.blogg.noom dere nsker flge oss der. Jeg vil blogge her ogs for min egen del, men hvor ofte og mye fr vi se etter hvert. Prver unng s mye gjentaking, snn at det kanskje kan vre interessant flge bde her og p fellesbloggen - her vil det nok bli mer avmine opplevelser og erfaringer, mens fellesen blir generelt hva vi opplever her nede. Hper hvert fall at noen er interessert i flge oss et eller annet sted!

  • Provence

    Et lite bildedryss fra utflukten vi hadde forrige helg til Provence. Veldig varmt, men utrolig fint. Baux de Provence anbefales spesielt!

    Olivengrden Mas des Barres:








    Baux de Provence:




















    Foto: Cecilie W.


    Foto: Cecilie W.





    Arles:







  • Greetings from Montpellier

    I morgen har jeg allerede vrt i Montpellier i en uke, og selv om jeg begynte p dette innlegget allerede p vei ned hit, tok det alts en uke fr noe innlegg kom ut. Ikke noe nytt der, alts. Jeg har faktisk ikke engang fortalt at jeg skulle hit! Jeg nevnte jo noe om det for en stund siden, men da var det enda s usikkert, men n er jeg faktisk i Montpellier med sine 40 (!!!) grader, for vre p franskkurs i fire uker. Jeg mener, hvor sykt er ikke det?

    Lnekassen dekket hele 18 000 (av totalt litt over 22 000 + fly), s jeg har jo vrt superheldig med det, selv om det var litt klabb og babb for f det til ( - og at de har trukket meg en del i bde ln og stipend til hsten uten at jeg skjnner noe av det, men jeg orket ikke styre mer - det fr jeg bare overleve). Det hadde likevel vrt vel verd pengene om jeg s mtte betale alt fra egen lomme, for opplegget er vanvittig bra! Skolen heter ILA, og jeg tar et 'combination course' som bestr av 20 t/uken med vanlig gruppeundervisning (maks 10 stk), samt 5 t/uken med privatundervisning, og jeg kunne ikke vrt mer fornyd!Alt foregr p fransk, s er det et ord man ikke forstr - ja, s blir det forklart p fransk. Dette var definitivt litt problematisk i begynnelsen, etter 6 r uten fransk, men allerede n henger jeg greit med i timene, s at det lnner seg i det lange lp er det ingen tvil om! Ikke minst har vi dyktige lrere, og godt milj i timene. Anbefales absolutt!

    Ikke minst har vi fint klasserom:


    og et helt ok inngangsparti til skolen.


    Montpellier er en veldig fin by, men ogs, som nevnt, srdeles varmt, s til n m jeg innrmme at jeg har vrt en srdeles drlig turist/reisende. Frst og fremst har jegjobbet overfulle uker frem til avreise, men dagene her har ogs tatt knekken p meg (xoxo sveklingen). Skole bde p for- og ettermiddagen, samt denne varmen = totalt utslitt p kvelden.Men vi har vrt litt rundt og kikket, og vrt p et par sjarmerende kafeer og restauranter, og det har vrt s fint! Og jeg lover bli flinkere til uken - da har vi privattimer tidligere p dagen, og er ferdig 14 i stedet for 16, som gjr det mye lettere utnytte dagene!Littflinke har vi vrt, da - i gr var vi p stranden etter skolen (har bare privattimer tirs, ons, tors), hvor vi skal tilbake i morgen, og i dag var vi p tur arrangert av skolen til Provence. Bilder fra denne turen kommer i eget innlegg asap (jeg skal vre flink). For now - litt bilder fra uken som har gtt:







    bientt!

  • KAMERUN!

    ... og Frankrike?

    I dag er en dag for historiebkene - eller i hvert fall minhistoriebok. Jeg er s lykkelig at jeg kunne sikkert lst verdensproblemer p min egen lykkerus! Jeg har nemlig ftt vite at jeg skal p UTVEKSLING TIL KAMERUN! Jeg er s glad! Dette har vrt drmmen helt siden jeg bestemte meg for begynne p sykepleien, og n er det endelig offisielt. Jeg kan nesten ikke vente!

    Vi har ikke ftt s mye informasjon enda, men s vidt jeg vet drar vi i september og kommer tilbake i desember, og skal dermed ha tre mneder praksis p et sykehus nordst i landet. Det blir s bra! Vi er 6 jenter fra kullet som skal reise, og uten at det er de jeg kjenner aller best vet jeg at de er noen fantastiske jenter, og vi kommer til f det kjempefint sammen. Gleder meg til begynne planlegge litt sammen med resten av gjengen!

    Kamerun er dessuten fransksprklig, og selv om jeg har hatt fem r med fransk p skolen kan jeg vel ikke si jeg er s veldig god i sprket. Tanken har lenge vrt ta franskkurs, men n som jeg vet jeg skal til Kamerun blir den jo bare strre! Og hvor bedre enn Frankrike selv? Ideen slo meg for bare et par uker siden, og siden det har jeg skt og leitet litt, og blitt mer og mer motivert. Det er imidlertid dyrt, og selv om jeg definitivt tror det er verdt det, har jeg vrt usikker p hvor lurt det er bruke mye penger p rett fr jeg endelig skal ned igjen til Afrika.

    Lnekassen tilbyr imidlertid sprkstipend, men i utgangspunktet for sprkkurs i det faktiske landet man skal utveksle til - og fr "semesteret" starter. Siden vi frst skal ha praksis her hjemme blir det en umulighet for min del, men etter flere telefoner med en fantastisk kundebehandler i Lnekassen har jeg ftt klarsignal om at jeg kan f dekket franskkurs i Frankrike. Ingenting er 100% sikkert fr man faktisk har ftt innvilget sknad hos Lnekassen, vel og merke, men s langt ser det positivt ut, og gr alt etter planen n fr jeg bde fire uker i Frankrike og 12 uker i Kamerun i r. Detfr definitivt vre plaster p sret for at det ellers har blitt fint lite reising i lpet av studietiden!

    Kryss fingre for meg, jeg tr ikke tro p noe fr det er 100% sikkert, men s langt ser dette ut til bli en av de bedre dagene s langt i r! :-D

  • med motivasjon i hygir

    Jeg er s vanvittig reisesyk (som i "godtesyk" og ikke "bilsyk") og sitter og drmmer meg bort, og jeg har s mange planer, som alltid, og samtidig venter jeg p svar p om jeg fr dra p utveksling til hsten, sjekker mailen flere ganger til dagen, men n er egentlig det undvendig for i dag fikk jeg vite at vi ikke fr svar p det fr vi har ftt karakteren p den forrige eksamen vi hadde, s n driver jeg og sjekker StudentWeb flere ganger til dagen i stedet, selv om det ogs er helt hplst siden sensurfristen ikke er fr om en uke. Jeg mener, kan vi ikke bare f vite om vi fr reise?Jeg er s spent og giret, og alle andre planer avhenger av om jeg fr dra p utveksling eller ikke, og jeg vil kunne fortsette med planleggingen min n, ikke om en til to uker. Gi meg styrke.



    Ellers, da. Som nevnt har jeg nylig hatt eksamen - hjemmeeksamen - og jeg tror ikke jeg noen gang har hatt en s drlig flelse p en oppgave jeg har skrevet, s optimismen er ikke s stor akkurat der. Vi er ogs ferdig i praksis for en stund siden, og det var s gy!Jeg storkoste meg virkelig, og savner det nesten hver dag. M ha vrt skikkeig heldig med avdelingen, for jeg og Mailinn (som var p samme avdeling) var de eneste som kom tilbake p skolen og sa vi godt kunne tenkt oss hatt praksis noen uker til, s all re til avdelingen og de ansatte der for gjre praksisperioden vr s vanvittig bra! Kunne ikke ha bedt om mer.

    Nr det gjelder sykepleien er jeg dessuten supergiret for tiden. Fr jul og praksis var jeg ikke helt i hygir, og leste vel kun fordi jeg "mtte", men etter praksisen har jeg blitt s motivert, og leser til og med pensumbker p sengen. Ikke minst det at jeg har vrt rundt andre motiverte folk, det gjr underverker! Nr andre kan mye og er supermotivert blir jeg nesten litt misunnelig, s da har det smittet over i meg og jeg lper p skyer for tiden nr det gjelder yrkesvalg. Til og med samfunnsvitenskapelige emner som vi begynner med n er jeg giret p lese om, og det var jeg i utgangspunktet ganske lite motivert for ettersom det egentlig hres ganske s trt ut etter min mening. Skjnner ikke helt hva som har koblet inn oppi topplokket, men herremin som jeg liker det! Ah, livet...

    ... hadde bare karakteren kommet n, og internasjonalt kontor ftt baken i hygir. Jeg vil reise!

  • siden sist

    Jeg tror jeg stupte inn i en slags eksamensdvale, for s aldri vkne igjen - selv etter eksamen var vel oversttt. N har imidlertid Katrine etterlyst oppdatering, s da er det vel bare sette i gang! Jeg er glad for det, da - jeg trenger noen som drar meg litt i halen.

    Desember:

    EKSAMEN! Trenger jeg si stort mer? Haha, jeg husker serist ikke noe annet av desember enn lange, tunge dager med lesing, burde-lest og frustrasjon. Alts, fr ferien, s klart. 18. februar var en eneste stor stjerne p kalenderen - siste eksamen ferdig, juleferie og jeg var p vei til London. Aldri har det vrt s deilig sige ned p en stol p Flesland med en god bok i hnden, og der og da kunne jeg sikkert like gjerne gtt i dvale der fremfor ta flyet videre til London, s trtt og sliten var jeg. Men til London kom jeg meg, og videre "hjem" til Orpington, til min kjre tante og onkel.

    Normalt sett fler jeg at det er s mye jeg skal og s mange jeg m treffe nr jeg frst er der borte, men denne gangen hadde s og si alle dratt hjem p juleferie fr jeg kom bort, hvilket gav meg tid til slappe litt mer av. Fredag mtte jeg fine Katrinei London fr hun skulle dra hjem til Bergen, og s tilbrakte jeg kvelden hjemme med tante og onkel og s p bilder fra deres fjorrstur til Sr-Afrika. Resten av helgen ble brukt p mye lesing (Jenta p Klippen - anbefales p det varmeste!), familietid, avslapping og to musikaler - Billy Elliott som jeg allerede har sett fr, favoritt London-musikal nr.1, og Cats. Fantastiske begge to, og s vanvittig deilig endelig se skikkelige musikaler igjen. Hjertet mitt trenger slikt.

    Vel hjemme var jeg klar for julefeiring, samt litt jobbing i hjemmesykepleien. Den jobben der vokser virkelig mer og mer p meg, alts - den er s fin, og selv om jeg ikke ser for meg den som min fremtidige jobb er den jaggu ikke forakte, heller. Ellers var det litt bursdagsfeiringer, nyttrsfeiring s klart og ellers andre mter med venner og bekjente. Det er det fine med julen - da er liksom alle hjemme i Bergen, igjen. Deilig, deilig!




    Januar:

    Januar pangstartet med et aldri s lite breakdown da jeg inns at tungsinnet jeg hadde fr jul ikke bare var eksamensrettet likevel, og jeg fikk en vanvittig angst for begynne i praksis. Takket vre at jeg ikke vil gi et drlig frsteinntrykk ved ikke mte opp frste dagen tvingte jeg meg selv likevel ut, og det er jeg jammen glad for. N er jeg inne i min sjette praksisuke, av i alt tte, og herlighet som jeg koser meg. Jeg er p medisinsk avdeling, men p en litt liten post som har hovedfokus p slagpasienter. Utrolig spennende, og det er s gy nr man begynner bli s trygg p ting at man egentlig glemmer at man er i praksis og tror det er ens egen jobb! N skal jeg snart ogs ha en dag p fden, og jeg krysser alt som krysses kan for at det blir en fdsel mens jeg er der - p et lite lokalsykehus er jo ikke det akkurat noe som skjer hver dag, dessverre.

    Broren min dro forresten i militret i begynnelsen av mneden! Det er s vanvittig rart, selv om jeg ikke lenger bor hjemme er det noe spesielt med det nr han flytter s langt bort - jeg har liksom ikke kontroll p ham lenger, haha! Han har allerede rukket ha en helg hjemme p perm, og vet dere hva? De hadde hatt sanitet den uken, og jeg tror jaggu han lrte mer den ene uken med sanitet enn jeg har gjort gjennom et halvt sykepleierstudium. Burde visst ha dratt i militret, jeg ogs.


    Gammelt bilde fra skolen, srriiii.

    Februar:

    "Februar har akkurat begynt" tenkte jeg, fr jeg inns at vi allerede er en tredjedel gjennom mneden. Hva skal det vre godt for at tiden gr s fort? Jeg faller helt av lasset, jeg. S langt har februar gtt med til praksis, og det gjr vel resten av mneden ogs, fr jeg er ferdig for denne gang. Jeg har imidlertid ogs rukket vre syk i flere dager, gtt glipp av den dagen jeg egentligskulle vrt p fden, gtt glipp av frste time jeg hadde til blodgivning... Ja, i det hele tatt. Jeg er s og si aldri syk, men nr det frst inntreffer kan du banne p at det treffer nr det passer minst. Akk, ja.

    FORRESTEN! Jeg tok jo opp en eksamen fra i fjor som jeg hadde s lyst gjre det bra p, for s bare f en D - alts bare n opp fra forrige gang. Men jeg klagde, og tror dere ikke jaggu at jeg fikk en B?!Jeg eeer s lykkelig, livet danser! Noen ganger, alts... Hardt arbeid lnner seg til slutt!